Corleone, Sicilia - et øyeblikk jeg har sett for meg lenge
Det første som møter oss, er skiltet: Corleone.
Sola varmer, det er stille rundt meg, og jeg kjenner et lite øyeblikk av “nå er jeg faktisk her”. Dette stedet har jeg sett for meg så mange ganger – gjennom The Godfather og alle historiene jeg har hørt. Navnet alene bærer jo med seg veldig mye historie. Jeg hadde forventet noe dramatisk. Noe tungt. Men det so møtte meg, var noe helt annet - og mye mere ekte. Det var faktisk litt rart å stå der i solen, langs en stille vei, og se at dette faktisk bare var en helt vanlig by på Sicilia.
Corleone ligger i hjertet av Sicilia og er kjent for sin historie, vakre landskap og sterke lokale tradisjoner. Det var likevel ikke bare historien som gjorde intrykk - det var også maten og råvarene fra området.
Det er også fra denne byen retten Busiate al Pomodoro kommer fra. Busiate al Pomodoro er en enkel, men klassisk rett - laget med få ingredienser, der kvaliteten på råvarene virkelig får skinne. Du kan finne både råvarene og oppskriften her på nettsiden min Produkter – Godbiter fra Sicilia
Corleone, Sicilia – Stillheten som overrasker
Vi beveger oss inn i byen, og det første jeg legger merke til er de gamle bygningene. Noen av dem faller nesten fra hverandre, men detaljene fortsatt der - utskjæringer rundt dører, gamle steinvegger og spor etter det som en gang var storslått. Og ikke minst stillheten. Ikke den typen stillhet som føles tom, men den som føles… ekte. Smale brosteinbelagte gater, gamle hus, skygger som faller over steinen. Jeg går saktere uten å tenke over det, som om byen selv bestemmer tempoet.
En roligere side av Corleone på Sicilia
Så åpner det seg opp – et lite torg med en fontene. Vannet renner jevnt, parasollene gir skygge, og jeg kjenner at jeg bare vil stoppe opp litt. Ikke fordi noe spesielt skjer, men fordi alt føles så rolig. Som om tiden har mer plass her. Ikke noe turistkaos, ikke suvenirbutikker på hver hjørne - bare hverdagsliv.
En viktig del av hverdagen her er maten
-enkle retter laget med gode råvarer som olibenolje, ferske grønnsaker, solmodne tomater og lokale ingredienser.
Bilde 4 – Et lite glimt av livet
Videre åpner byen seg i små plasser. To menn står ved fontenen og snakker sammen. Jeg hører ikke hva de sier, men det føles ikke viktig. Det er noe med måten de bare er der på. Jeg blir stående et øyeblikk og bare se. Dette er ikke en scene – dette er livet som skjer, akkurat nå. Det føles ekte, og det føles lokalt. Corleone ligger midt i fjellene på Sicilia, og historien sitter bokstavelig talt i veggene. Byen har røtter helt tilbake til middelalderen, og har vært gjennom både normannisk og spansk styre. Men det er særlig en del av historien som har gjort navnet kjent - mafiaen.
Bilde 5 – Et blikk som sitter igjen
Så møter jeg veggmaleriet.
Blikket stopper meg. Det er intenst, nesten ubehagelig ærlig. Og plutselig føles historien nærmere. Corleone er ikke bare et navn fra en film – det er også et navn som vekker assosiasjoner hos de fleste, og det er et sted som har levd gjennom noe mørkt. Mafiaen satte dype spor her, med navn som Totò Riina og Bernardo Provenzano.
Men det mange ikke vet, er at byen også har en sterk historie med motstand. Flere lokale dommere og aktivister sto opp mot mafiaen og betalte en veldig høy pris for det.
Bilde 6 – Lag på lag av tid
Vi går videre gjennom gatene og jeg må si at man merker lite til denne dramatiske fortiden. Isteden er det små detaljer som fanger oppmerksomheten. Vegger som bærer preg av tid. Detaljer som en gang var nye, men nå er slitt ned av århundrer. Det at Corleone har eksistert så lenge, og blitt formet av ulike makter og epoker, gjør at det ikke føles som historie i en bok, men som noe som fortsatt sitter i gatene. Byen minnet meg på at historien er ikke noe man bare kan legge bak seg, men er noe man må leve med og forstå.
Samtidig er det noe varmt over Corleone. Kanskje er det lyset, kanskje er det stillheten, eller kanskje det er nettopp kontrasten mellom det tunge og det hverdagslige.
Bilde 7 – Følelsen jeg tar med meg
Når vi drar derfra, sitter jeg igjen med en følelse jeg ikke helt hadde forventet. Ikke spenning. Ikke frykt.
Men en ro. Og en ettertanke.
Corleone var ikke slik jeg hadde sett det for meg. Corleone er langt i fra en perfekt by. Den er litt slitt, litt rå, men den er ekte.
Og kanskje er det nettopp derfor jeg ikke helt klarer å slippe det.
Vil du oppleve smaken av Sicilia hjemme, kan du se utvalget vårt her.
0 kommentarer